Laurie Anderson - 'A Transitory Life' i Harstad

Performance med Laurie Anderson på festspillene!
- Det var ingen tvil, det var bare å ordne billetter og dra til Harstad.

- Og selv om det ikke var en samling gamle slagere, så var det umiskjennelig Laurie Anderson, og etter min mening var denne performancen ren nytelse! Det var en rekke historier fortalt med Laurie Andersons særegne fortellerstil og malende presise tekster. Det var akkompagnert av et stadig skiftende bakteppe av klanger og stemninger, og hun tok publikum med på en reise, og delte sine opplevelser og undring.

Det var storslagent, men samtidig stillferdig og tankevekkende.

"And suddently I realized"

Laurie Andersons har sitt utgangspunkt i New York. Alle New-Yorkere har en lengsel etter stillhet - tror jeg... Mange av hennes historier er fra reiser hun har gjort langt borte og ofte til fjells, og de handler om plutselig innsikt hun har fått underveis. Som da hunden hennes blir jaget av noen store fugler og innser at den heretter også må passe på hva som kommer fra himmelen, og Laurie Anderson plutselig kjenner igjen det samme vaktsomme blikket mot himmelen hos sine medborgere i New York etter 9/11.

En stor liten kvinne

Alene på scenen med sitt keyboard, sin fiolin og sin mikrofon omringet av en mengde levende lys på scenegulvet, var det ikke tvil om at det var historiene som var i fokus - og undringen - og den sitter enda i.

Mer om Laurie Anderson på: www.nonesuch.com/artists/laurie-anderson